Linn innleder med å først fortelle at hun egentlig ikke holder foredrag, men heller en diskusjon, og at vi måtte unnskylde henne hvis hun stilte upassende spørsmål. Linn Ullmann fremstår som en ivrig, engasjert og livfull person, , med klare ambisjoner. Linn startet karrieren sin som vikar i Aftenposten, hun gikk rett ut i jobb, og studerte aldri journalistikk. Etter ønske fra Linn, tar vi en “hvem er jeg” runde. Dette går utpå at hver enkelt av elevene forteller ting om seg selv, som foreksempel; navn, alder, interesser, grunnen til at de startet på media, grunnen til at de startet på Elvebakken, framtidsplaner o.l. Linn viser en tydelig nysgjerrighet og overraskende interessert i hver enkelt elev. Linn forteller oss at hun skiftet skole hvert eneste år som barn. Hun ble vant med å være “den nye” og outsideren på skolen. Å lese ble en utvei for unge Ullmann. Hennes bestemor sendte henne massevis av bøker gjennom barndommen, og i bøkene fant Linn igjen ensomheten hun følte.
Som 15 åring flyttet Linn til statene og begynte på high school der. Der hadde hun store problemer med å holde tritt med skolearbeidet, grunnet uendelig skulking. I skoletiden befant hun seg nemlig på kino! Det fantes ikke en dag, Linn ikke fant veien til kinoen.
Det var rotløshetsfølelsen som drev Linn til å skrive, men skrivingen har aldri vært noen terapi for henne. Bøkene hennes er veldig personlig, men ikke selvbiografiske. Mange hendelser i bøker har skjedd med venner og bekjente av henne.

Etter en lang debatt angående Marianne Aulie saken, kommer vi over på journalisttemaet. Linn beskriver en god journalist som åpen og tvilende og en som stiller spørsmål ved alt. Vegard Hestnes lærte henne noen de viktigste spørsmålene som journalist, nemlig; “Hva mener du med det?”, “hvorfor det?” og “forklar meg det!”
Linn avslutter med å beskrive god journalistikk med to ord; utvidelse og overskridelse.